Verktøyene vi stoler på når et studio skal rigges
Hvilke kabler, stativer, monitorer og rutiner bruker vi når et nyhetsstudio settes opp? En gjennomgang av metodene som gjør at oppsettet holder gjennom hele sendingen.
5 min lesetid
Metoden kommer før utstyret
Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet for første gang, ser de mange dyre ting på en gang: kameraer, monitorer, miksebord og en vegg av kabler. Det første jeg forteller dem er at oppsettet ikke handler om hva vi har, men i hvilken rekkefølge vi gjør ting. Et studio som rigges etter en fast metode, går ned igjen like ryddig som det ble satt opp.
Vi jobber alltid fra gulvet og opp. Først bestemmer vi hvor kameraene skal stå og hvor kablene skal gå, deretter henger vi opp og kobler til, og til slutt tester vi hvert ledd for seg. Det høres tregt ut, men det sparer tid den dagen noe feiler, fordi du vet hvor du skal lete.
Dette er også grunnen til at kurset starter med oppsett og ikke med kamerabilder. Den som forstår hvordan signalet går fra linse til skjerm, finner raskt feilen når bildet blir svart.
Kabler, merking og signalvei
Kabler er det mest undervurderte i et studio. De fleste problemer under en sending kommer ikke fra kameraet, men fra en plugg som sitter løst eller en kabel som er klemt. Derfor lærer deltakerne å legge kabler i rette linjer, langs veggen eller under dekkende matter, og aldri på tvers av der folk går.
Alle ender merkes med tape og tydelig nummer, slik at kamera 2 i studioet er kamera 2 i kontrollrommet. Vi tegner også en enkel signalvei på papir før vi kobler: fra kamera, via kabel og veggboks, til bildemikser og videre til monitorene. Papiret henger i kontrollrommet under hele øvelsen.
Når deltakerne selv må finne en bevisst innlagt feil i signalveien, ser de verdien av merkingen. Det tar to minutter med god merking og tjue uten.
- Legg kabler langs vegg og dekk dem der det trengs
- Merk begge ender med samme nummer
- Tegn signalveien før du kobler
- Test hver kobling for seg før du går videre
Stativer, hjul og kameraplassering
Et kamera på et ustabilt stativ gir et ustabilt bilde, uansett hvor god linsen er. Vi går derfor gjennom hvordan stativbena settes, hvordan hodet balanseres og hvordan bremsene låses før noen tar på rattene. Deltakerne får kjenne forskjellen på et stativ som er riktig balansert og ett som faller fremover når du slipper.
Plasseringen i rommet bestemmes av hva sendingen krever. I et nyhetsstudio står gjerne ett kamera bredt, ett på programleder og ett på gjest, og vi tegner posisjonene med tape på gulvet. Slik kan kameraene rulles bort og tilbake på samme sted.
Hjulene på stativene er en praktisk detalj mange glemmer. Vi øver på å sette dem rett og låse dem, for et kamera som sklir flere centimeter midt i en sending, ødelegger utsnittet og lager uro hos hele teamet.
Monitorer og kontrollrommets oppsett
Kontrollrommet er der alle bildene møtes, og her er monitorene viktigst. Vi bruker en monitor per kamera, en for det som går ut i sendingen og en for det som står klart som neste bilde. Plasseringen følger kameranummerne, slik at regissøren kan lese raden uten å tenke.
Deltakerne lærer også å justere lysstyrke og kontrast på monitorene så de viser det samme. Hvis en skjerm er for lys, vurderer du lyset i studioet feil, og det merker du først når bildet ses på en annen skjerm.
Lydmikseren og bildemikseren står side om side, med klar avstand mellom plassene slik at to personer kan jobbe uten å ta hverandre i armene. Dette virker banalt, men et trangt kontrollrom skaper feil, og ergonomi hører med til metoden vår.
- Én monitor per kamera i fast rekkefølge
- Egne skjermer for ut-bilde og neste bilde
- Samme lysstyrke på alle skjermer
Sjekkliste og prøvekjøring før sending
Før noe går i luften, går vi gjennom en fast sjekkliste høyt, punkt for punkt, med to personer: en som leser og en som bekrefter. Strøm, kabler, kameraer, monitorer, lyd, lys og kommunikasjon mellom studio og kontrollrom. Metoden er enkel, men den fanger det som ellers blir glemt i stresset.
Deretter kjører vi en prøvesending uten publikum. Teksten leses, kameraene byttes etter manus, og lyden testes med de samme mikrofonene som skal brukes. Feil som dukker opp nå, er billige å rette.
Det vi vektlegger, er å si fra høyt når noe ikke stemmer. I et studio hjelper det ikke å tenke at noen andre sikkert har sett det. Kulturen med å rope ut det man ser, er nesten like viktig som utstyret.
- Les sjekklisten høyt, to personer sammen
- Kjør en full prøve med manus og mikrofoner
- Si fra med en gang noe ser rart ut
Rydding og nedrigg som en del av læringen
Mange tenker at læring stopper når sendingen er over, men nedriggen er en del av metoden. Kabler rulles over og under, ikke rundt albuen, slik at de ikke får knekk. Hver kabel merkes og legges tilbake i riktig kasse, slik at neste hold kan begynne uten leting.
Kameraer dekkes til, stativer legges ned med bremsene på og monitorer slås av i riktig rekkefølge. Deltakerne rapporterer også om skader eller slitasje, slik at en kabel som er i ferd med å gå, byttes før den svikter midt i en sending.
Den som rydder godt, rigger raskere neste gang. Det er en erfaring vi gjerne vil at deltakerne tar med seg ut i en jobb, der tempoet er høyt og samarbeidet avgjør om dagen går bra.
Utstyr kan kjøpes og byttes, men gode rutiner må øves inn. Derfor bygger kurset oppsett på fast rekkefølge, tydelig merking, felles sjekkliste og ryddig nedrigg. Den som lærer å rigge på denne måten, kan jobbe i de fleste studioer, uansett merke på kameraet. Neste gang du står foran et kontrollrom, begynn med signalveien på papir, og du vil oppdage at resten faller lettere på plass.