Vanlige feil i live-show og scenearbeid, og hvordan du unngår dem

Den vanligste lydfeilen er en lydsjekk i et tomt lokale. Når salen fylles, tar kroppene opp mye av lyden, og det som hørtes ryddig ut, blir plutselig matt eller for svakt. Da hjelper det lite at du har justert til perfeksjon uten folk.

Gjør sjekken med den som faktisk skal opptre, ikke med en kollega som sier en to to. Stemmer og instrumenter oppfører seg forskjellig, og tilbakekobling dukker ofte opp først når noen går bort til kanten av scenen.

Sett av tid til å gå rundt i salen mens noen snakker. Lytt på flere plasser, også bakerst og ved sidene. Hvis du bare står ved miksebordet, hører du ikke det publikum hører.

Og vær ærlig mot deg selv med nivåene: la det være litt luft i signalet så du har noe å gå på når applausen kommer eller artisten plutselig synger høyere.

Mange feil på scenen er ikke dramatiske, de er kjedelige: en kabel som ligger i veien, en skjøteledning som ikke tåler lasten, en kontakt som løsner når noen tråkker på den. Slike ting stopper sendinger.

Planlegg kabelveiene før du drar frem noe utstyr. Hold lyd- og strømkabler adskilt der det er mulig, ellers får du brum i lyden. Der kabler må krysse en gangvei, bruk kabelbro og merk dem tydelig.

Merking er undervurdert. Tape og tusj koster nesten ingenting, men gjør at du finner riktig kanal i mørket mens regi roper i øret. Jeg merker alt i begge ender, hver gang.

Sjekk også hva strømuttakene tåler. Lys trekker mye, og hvis lyd og lys henger på samme krets, kan en utløst sikring ta med seg hele showet.

En scene har ofte flere avdelinger som ikke ser hverandre: lys, lyd, kamera og den som styrer det hele. Når kommunikasjonen svikter, ender man med at lyset slås av midt i en replikk eller at kameraet står i feil posisjon da artisten kommer inn.

Avtal faste kommandoer og bruk dem likt hver gang. Kort og tydelig er bedre enn pent og langt. Sett opp et intercom-system der det går an, og test det før publikum kommer, ikke etter.

Hold en kort gjennomgang rett før start der alle sier hva de skal gjøre og hva som er avtalt hvis noe går galt. Det tar fem minutter og gir alle samme bilde av kvelden.

I kurset øver vi dette i små grupper, fordi det er en ferdighet som må trenes, ikke bare forstås. Du blir bedre av å gjøre feilene i trygge omgivelser først.

Utstyr svikter, og det skjer sjelden når det passer. Batteriene i trådløse mikrofoner dør, en kabel får brudd, en kanal på bordet begynner å knitre. Hvis du ikke har en reserve klar, står du igjen med en stille artist.

Ha alltid minst en ekstra mikrofon, noen ekstra kabler og friske batterier lett tilgjengelig. Legg dem ikke i bilen eller i en annen etasje, men innen rekkevidde fra posisjonen din.

Tenk også på reserveplaner for lyd og lys. Hva gjør du hvis hovedmiksen faller ut? Kan du gå over på en enklere miks raskt? Det trenger ikke være avansert, bare gjennomtenkt på forhånd.

Jeg har lært at det ikke er det mest utstyrte teamet som klarer seg best, men det som vet hva de skal gjøre når noe slutter å virke.

Det beste du kan gjøre for å unngå feil er å ha gjort dem før, helst uten publikum. Mange nybegynnere venter til første ekte arrangement og lærer under press. Det går, men det koster mer enn det trenger.

Sett opp en prøvekveld der du bevisst lager problemer: trekk ut en kabel, la en mikrofon dø, slå av en lyskrets. Se hvor lang tid det tar å finne årsaken og komme tilbake i drift.

Slike øvelser gjør deg raskere og roligere. Du lærer å lese signalveien, ikke bare å trykke på riktig knapp. Det er forskjellen på en som følger en oppskrift og en som forstår systemet.

Be gjerne en kollega ta tiden og gi tilbakemelding. Ærlige tilbakemeldinger i øvingen er vennlige sammenlignet med de du får midt i en direktesending.